Anders Brenna

I dag ble jeg nødt til å installere VB6 og skrive litt kode. Jeg trengte en liten programsnutt som skulle kunne kjøres uten å måtte installere .Net Framework. I en lengre periode har jeg omgått og unngått dette, men nå bestemte jeg meg for å bare få det gjort og bli ferdig.

Det er en stund siden jeg programmerte i VB6 og når jeg nå for noen korte dager må tilbake så er jeg litt overrasket over hvor tungvint det egentlig var. Ting tar tid og språket er lite fleksibelt. Egentlig burde jeg blitt ferdig allerede i dag, men nå tror jeg at jeg blir nødt til å bruke deler av helgen og kanskje også en dag i neste uke. Kjipt.

The Register skriver at Windows Longhorn vil kreve 70% færre reboots enn tidligere Windows operativsystem. Vel og bra, men tilsvarende argument ble brukt ved lanseringen av Windows NT4 og Windows 2000 også. Nå er det på tide med 100% færre reboots, i hvertfall hvis man skal skryte av det.

I misforstå meg helt. Reduksjon av reboots er veldig viktig, og jeg skjønner godt at det ikke alltid er så lett. Samtidig så er det veldig mange av rebootene som er totalt unødvendige. Når man tester et produkt så er det litt for lett for utviklerne å slenge på et krav om reboot, “for sikkerhets skyld”. Noen av disse rutinene er snille og lar deg slippe unna med å si nei takk. Andre slår seg tverre og krever at systemet rebooter før du får lov til å prøve.

Alle bedrifter bør blogge. Ihvertfall de som har en hjemmeside og det utelukker ikke så mange.

Bedriftens websider består som regel av den vanlige informasjonen om produktene, tjenestene support, kontaktinformasjon og lignende. Nyheter er det også der, men det går gjerne langt mellom hver gang fordi det er en møysommeig prosess å gjøre ferdig en leseverdig og aktuell artikkel. Ting tar tid fordi det skal lese korrektur og alt bør skrives så profesjonellt.

Slik jeg ser det er det litt annerledes med en blog. I mine øyne skal den skrives litt raskt, og omtrent som man tenker der og da. Det betyr ikke at man bare skribler ned noe nonsense helt tilfeldig, men heller at man legger seg på en løs og ledig stil. Et innlegg i bloggen behøver heller ikke å måtte forholde seg til en ’stor’ nyhet. Det kan være små nyheter, det kan være en liten link mellom selskapets produkter og en nyhet som rapporteres i mediene, det kan være noen tips om hvordan produktene kan brukes på en litt spesiell måte og selvsagt mye annet.

For noen år siden skrev jeg en teknisk bulletin so vi sendte ut til våre kunder 1-2 ganger i måneden pr. email. Artiklene var som regel veldig tekniske og noen av dem var vel på temaer så sære at bare jeg selv var interessert i å lese dem. Allikevel ble de raskt veldig populære og de ga selskapet jeg jobbet for en puls. Det kunne ofte gå lang tid mellom hver gang vi hadde en ny release klar, men ved hjelp av denne email utsendelsen så fikk våre kunder en opplevelse av at vi var svært aktive, og det var vi jo også. Til og med noen år etter at jeg sluttet har folk forespurt disse tekniske bulletinene, så det tyder jo på at det var et vellykket tiltak.

Nå ville det vært mer naturlig å skrive dette i en blog, enn som en emailutsendelse. Det passer seg bedre at kundene leser bloggen når de føler for det, istedenfor at de skal få informasjonen presset ned i halsen. Dessuten har vi jo fått større problemer med spam nå, enn vi hadde den gang. Med RSS er det heller ikke noe problem for kunden å holde seg oppdatert uten å måtte sjekke innom hele tiden.

Aftenposten har i dag en artikkel om Verdiskaper konkurransen. Dette er en konkurranse hvor grundere kan melde seg på med sin ide og få bistand til å videreutvikle den, samtidig som de konkurrerer om en pengepremie og gratis kontorplass i Forskningsparken.

Verdiskaper er en regional konkurranse for Oslo-regionen, og vinnerne vil gå videre for å delta i Venture Cup.

Overlevelsespenger, eller såkornkapital som det så fint heter, er det største problemet for grundere. Noen forretningsideer er så ‘lette’ å sette ut i livet at man ikke trenger særlig kapital, som f.eks. hvis man drar i gang et konsulentselskap, mens andre ideer krever en del forarbeid som f.eks. med software. Da er det helt nødvendig å få inn noe penger slik at man får utviklet ideen sin. Frem til den er moden er det lite å hente hos kundene. Da trenger man penger og det er ikke så lett. Konkurranser som Verdiskaper og Venture Cup med sin konkurranseform er gode modeller for å tildele slike penger.

Takstameteret går. Jo mer du bruker jo mer koster det. I starten er man restriktive med bruken, men etterhvert slipper man seg litt løs og glemmer seg. Plutselig står man der med en stygg regning i postkassen. Ingen uvanlig opplevelse. De fleste har opplevd det. ISDN-sjokk med dataoppkobling eller skyhøye mobilregninger etter et kortere utenlandsopphold.

Hvis man ikke har gjort erfaringen selv, kan det være greit å lære av andres feil. Desverre blir det galt også når man har lært av slike feil.

Tellerskritt gir ofte en god inntjening for selskapene som leverer en tjeneste hvor takstameteret går. Desverre gjør det brukerne mer restriktive, noe som igjen går utover innovasjonen.

Et godt eksempel på det er mobiltelefonutbredelsen i USA. DEn lå (ligger?) langt bak Europa. I USA måtte man betale ‘roaming’ avgift for å gå rundt med en påslått mobiltelefon. Det resulterte i at de fleste slo av telefonen, og dermed kunne de ikke nås. Når de ikke kunne nås så var det heller ikke så stort poeng i å ha mobiltelefon. Utbredelsen tok derfor lang tid, og de lå ihvertfall 5 år bak Europa.

Et annet eksempel er internettbruk. Når vi måtte koble oss opp via modem eller ISDN ble vi restriktive i bruken. Enten opplevde vi det selv, eller så hørte vi om ISDN-sjokk. Dermed slo vi av routeren når vi ikke var online, og vi passet godt på å være på så kort tid som mulig av gangen. Dermed tok det lengre tid før vi begynte å tenke på nye måter å bruke internett. Etter at vi fikk ADSL med fast pris, fant plutselig Telenor ut at de skulle gå over til takstameter/tellerskritt prising prising. En teleanalytiker gikk hardt ut i avisen og mente at det var den veien det ville gå med alle. Takk og lov for at han og Telenor tok feil! Hvis de hadde hatt rett ville vi virkelig ligget langt bak i leksa.

Nå har vi et nytt scenario med UMTS. Telenor lar oss bruke UMTS til takstameter prising, mens Netcom lar os betale en fast sum i måneden. Litt dyrt er det, men med fast pris risikerer vi ihvertfall ikke en ubehagelig økonomisk overaskelse. Hvis dette blir standarden så vil vi komme raskt i gang med å utvikle nye tjenester på toppen. Hvis ikke vil vi la andre land få lede an utviklingen.

De som har fri tilgang til en fast pris, vil naturlig nok være mer tilbøyelig til å eksperimentere med nye tjenester for å se om det finnes teknologisk eller forretningsmessig potensiale. Dette forspranget vil være til stor hjelp for nystartede bedrifter eller eksisterende bedrifter som satser på innovasjon for å nå et internasjonalt marked.

Aftenposten skrev i dag at “Post- og teletilsynet spår at tellerskrittene forsvinner på sikt“. La oss håpe at det blir på kort sikt, og at vi på lang sikt ser færre tellerskrittbaserte forretningsmodeller innen telekom industrien.

I går la TV2 ut en artikkel om at de søkere grundere til sin nye satsning. En Idol lignende konkurranse hvor grundere får presentere sine ideer for et panel. Innovasjon Norge støtter prosjektet og vil bistå med rådgivning.

Selv var jeg ikke så begeistret for Idol konseptet, men jeg må vel innrømme at jeg synes det var gøy at Kurt vant verdensfinalen. Om det blir en suksess med en grunder utgave er jeg litt usikker på, og jeg er litt bekymret for at grundere blir presentert som noen rare særinger som blir latterliggjort. Det blir forhåpentligvis ikke slik og uansett er det vel en fordel at TV virkelig setter fokus på grundere og entreprenørskap.

Som en tidligere student på Grunderskolen håper jeg selvsagt på at en av mine kollegaer i alumnien stikker av med seieren. Jeg tror ihvertfall mange av dem vil stille og at de kommer til å gjøre det godt. For et år siden ville jeg vel stilt selv også, men nå føler jeg at fokuset må holdes på driften.

Jeg har lenge brukt tankekart når jeg noterer eller når jeg kjører en brainstorm. Tidligere forsøk med software baserte tankekart har ikke vært helt tilfredstillende, men nå skal jeg på nytt prøve å ta det i bruk.

Bakgrunnen for det er at jeg idag deltok på en presentasjon av MindManager X5 Pro fra MindJet. Programmet virket mye bedre enn når jeg prøvde 2002 utgaven for noen år siden, men fortsatt er det ting jeg savner i forhold til å tegne disse kartene manuellt. Jeg vil ikke gå helt over ennå, men kanskje hadde jeg gjort det hvis jeg hadde hatt en Tablet PC. Da kommer nemmelig digitale tankekart til sin fulle rett.

MindJet har hentet litt inspirasjon fra Adobe og deler ut en gratis viewer av tankekartene, på samme måte som Adobe gjør med PDF og Acrobat Reader. Det burde sikre utbredelsen, når flere og flere begynner å ta det i bruk. I følge MindJet er det solgt 600.000 lisenser så det spørs om de ikke snart har nådd kritisk masse.

Systemet er tett integrert med Microsoft Office og det slo meg at det var endel forretningsmessige likhetstrekk med hvordan Visio og Groove har vært tidligere. På samme måte som med disse produktene er grensesnittet så likt at man nesten kan tro at det er Microsoft som har laget produktet. Det ville ikke forundre meg om Microsoft åpner lommeboken og kjøper dem opp i løpet av de nærmeste 2-3 årene.

Jeg får se om jeg ikke kommer med en mer detaljer rapport når jeg har fått brukt programmet en liten stund.

Patenter er ment som et middel for å stimulere til forskning og utvikling og dermed skape økonomisk vekst, men desverre ser vi at i programvarebransjen er effekten motsatt av intensjonen.

Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersiellt. Man kan nekte andre å bruke patentet, men det er noen begrensninger her. Blant annet ble Xerox i sin tid tvunget til å la andre benytte deres patenter mot en økonomisk motytelse. Patentet kan vare i opptill 20 år, men en avgift må betales årlig. Hvis ikke faller det bort. En oppfinnelse må være ny, anvendbar og skille seg fra eksisterende løsninger for å kunne godkjennes. Patentet er kun gyldig i de landene man har søkt patentet.

Foreløpig kan vi ikke patentere programvare i Norge eller Europa. Desverre vil kanskje det endres om kort tid. Desverre fordi patenter ikke fremmer invensjon eller innovasjon i programvarebransjen. Patenter hindrer utviklingen.

Hvis man lager et nytt legemiddel kommer regningen som regel på ca. 1 milliard kroner før man kan begynne å selge produktet. Produksjonskostnadene er som regel lave, men bedriftene vil ha betalt for risikoen de tok i form av god avkastning. Disse firmaene ville ikke investert så mye penger hvis hvem som helst kunne kopiert det etterpå.

I programvarebransjen er det annerledes. Tiden fra et program lages til det selges kan være ganske kort (ref. alle bugsene som er i versjon 1.0). Dessuten vil programvareselskapene utvikle programmene og metodene sine uansett. Et eventuellt patent vil bare være verdifullt som en kjepp i hjulet til konkurrentene. Et gulleksempel på det er Amazon’s patent på “One-Click” shopping, som de brukte mot Barnes & Noble.

De store programvareleverandørene argumenterer med at de ikke vil investere i forskning hvis de ikke får patentbeskyttelse. Det er vrøvl fra ende til annen. Selvsagt vil de det. Programvarebransjen er så lukrativ og så spennende. Dessuten gir den store fordeler til ‘first-movers’. Aldri i veien om de vil slutte å forske på ny funksjonalitet bare fordi de ikke får patent.

Jeg ser helt klart problematiske sider ved patentering av medisin også. Patent på liv og lignende høres ikke fristende ut. Dessuten er det mye som er tilfeldig der også. Blant annet er en kjent medisin for [(Navn jeg ikke vil nevne da jeg ikke ønsker å tiltrekke den typen besøkende. Jeg tror dere gjetter hva, begynner på V)] egentlig en hjertemedisin. Selskapet tok patent på å bruke den til noe annet. I tillegg har vi problemstillingene med fattige som ikke har råd til dyre vestlige medisiner.

Konklusjonen min er at jeg er for patentering der det fremmer forskning og nyskapning, men sterkt mot der det hindrer fremskritt. I programvarebransjen hindrer patenter fremskritt

Det brukes mye offentlige penger på å få til nyskapning i Norge, men mye av det prioriteres helt galt. Her er et kart som i mine øyne beskriver hvorfor vi får lite igjen for satsningen.

Kartet er hentet fra en presentasjon Innovasjon Norge holdt i forrige uke. I den samme presentasjonen presenterer de noen interessante punkter om situasjonen for nyetableringer i Norge:
-Mange etableringer, men få overlever 10-årsdagen med inntekter (34%)
-Svært få som vokser (3% gir 60% av sysselsettingsveksten)
-Høy andel som representerer noe nytt i markedet (74%)
-Få etableringer med bakgrunn fra forskningsmiljøer (0,5%)
-Mange med stort potensial blir solgt til utlandet

Det er da virkelig ikke rart at få overlever 10-årsdagen. Det skal jo bare satses det det er håpløse forhold. Legg merke til at det er hvite felt i Trondheimsregionen, rundt Bergen, rundt Stvanger, ved Kristiansand og mesteparten av området rundt Oslo-regionen. I praksis betyr det at det bare skal satses der det omtrent ikke er mulig å lykkes. Penger rett ut av vinduet.

Argumentet for dette kartet var at disse ‘hvite’ regionene hadde lettere tilgang på kapital og annen hjelp. Sprøyt fra ende til annen! De som mener det bør ta en tur til Venture Kapitalistene og be om penger. Det er ikke lett, og man får stort sett bare penger når man har kommet langt i prosessen. Jo mer erfaren et VC selskap er, jo seinere i fasen investerer de. Dessuten er det ikke lett å få tilgang på andre gode i disse distriktene. I utkantsstrøk er det som regel lett å få tilgang til billige lokaler og annen hjelp. Jeg kjenner f.eks noen som etablerte seg på Vinstra og de fikk masse hjelp fra det lokale samfunn. Blant annet billige lokaler fordi kommunen ville at de skulle etablere noe nytt der. Dette er ikke lett i Oslo, selv om det faktisk er noen gode initiativ der også (Jeg får komme tilbake til det senere).

Formålet til Innovasjon Norge:
“Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.”

Med dette kartet burde de kanskje endret den til:
“Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i distriktene, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til å skape og opprettholde ulønsomme bedrifter som holder gamle tradisjoner i hevd.”

Nå er ikke jeg tilhenger av at det offentlige skal bære grundere og innovatører frem på et gullfat. Man må klare å få til ting på tross av rammebetingelsene, men når det først er penger tilgjengelig så gremmes jeg over hvordan de hives ut av vinduet i distriktpolitikkens navn.

God distriktspolitikk er i mine øyne to ting: veiutbygging og bredbåndsutvikling. Veiutbygging slik at det er lett å kjøre fra storby til storby. Da får alle de mindre stedene i mellom lettere for å transportere varer og personale. Bredbåndsutbygging for da kan man faktisk sitte på avsidesliggende steder og jobbe.

Når jeg nå er så voldsomt negativ til dette kartet, så føler jeg at jeg må få frem at jeg har et godt inntrykk av Innovasjon Norge. De bistår Grunderskolen på utenlandsoppholdet og de har noen virkelig dyktige ansatte på utenlandskontorene. Jeg er ihvertfall imponert over de jeg har truffet i San Francisco. Det blir også sagt at får å få støtte bør man være en handikappet kvinne på bygda, men jeg har faktisk fått etableringsstipend fra dem selv om jeg bor i Oslo og er mann.

I Dagens Næringsliv i dag står en artikkel om Grunderskolen, og jeg blir nevnt med en liten notis på siden.

Det er alltid spennende å blir ringt opp av en journalist. Man svarer så godt man kan på endel spørsmål og så håper man på det beste og frykter det verste. Denne gangen kom jeg vel greit ut av det, selv om jeg ikke synes det var de beste sitaten som ble plukket.

Hvis noen har lyst til å lese det så står det på sidene 18-19, mandag 18.april. Synd at det ikke kommer online, for da hadde det vært så greit å linke til den. På en måte skjønner jeg det, fordi de er redde for inntektene fra annonsene i avisene, men det blir litt håpløst for oss bloggere. Kanskje hadde det vært en løsning om de la ut en egen side med titler og ingresser, samt info om sidetall og lignende? Da hadde vi ihvertfall hatt no å linke til.