Elevator pitch

En elevator pitch er en rask muntlig presentasjon av en forretningside for en potensiell investor. Den kan være på ca. 30 sekunder, og er et verktøy for å pirre nysgjerrigheten slik at man får muligheten for en lengre presentasjon etterpå.

Det heter en elevator pitch fordi den er ment å bruke når du litt tilfeldig treffer en aktuell investor i en situasjon der vedkommende like gjerne kan høre på deg mens han allikevel står og venter.

Hva som skal inngå i en elevator pitch kan variere og det er ingen mal for hvordan den skal presenteres. Noen ting bør imidlertid være med:
– En åpning som skaper interesse
– Hva er det?
– Hvor stort er markedet?
– Hva gjør dette unikt?
– Hvorfor presenterer du dette for vedkommende?
– Hvor stor investering kreves?

En elevator pitch må øves på. Det tar lang tid å lage en presentasjon som er så kort, men innsatsen er verdt det. Jeg liker å ta utgangspunkt i en posisjonerings statement som er laget av markedsføringsguruene Al Ries og Jack Trout i deres bok Positioning:
For [Target customer]
Who [need/opportunity]
[Product] is a [product category]
That [benefit]

Unlike [prime competition]
Our product [prime difference]

Med denne teknikken kommer man raskt ned til kjernen i det man ønsker å presentere:
For CIO’s in companies with 100-500 computers
Who needs to ensure license compliance
Silver Bullet is a software license management system
That quickly and easily collects and presents the necessary software license information

Unlike existing solutions that needs complex installations
Our product runs directly from a single computer

Med dette som utgangspunkt kan man legge til en åpning og avslutte med størrelsen på markedet og hvor mye penger vi trenger for å gjennomføre det hele.

Til slutt pleier jeg ikke å stå igjen med denne litt statiske presentasjonen, men den har som regel kortet drastisk ned på mengden informasjon som presenteres. Uten den bruker jeg gjerne 3-4 minutter på åforsøke å forklare hva vi driver med.

Smutthull frister grundere

Å være grunder kan være en prøvelse. Ting er i ferd med å bli bedre ved at myndighetene og offentlige etater nå faktisk prøver å legge forholdene til rette. De har allikevel en lang vei å gå.

For eksempel er det ganske frustrerende å starte et AS når man er short-on-cash. Man må ha på plass 100.000 kr i egenkapital. Dette er i utgangspunktet penger man fritt kan bruke, men det er allikevel noen ulemper.

Som grunder har man som regel en begrenset kapital. De 100.000 man har skaffet til veie skal strekkes så langt som mulig. Hvis man betaler inn aksjekapitalen, kan man ta pengene ut igjen men det er ikke bare bare. Den største utgiften for de fleste grundere er penger til livsopphold. Mat, klær, tak over hodet og andre utgifter som løper uansett. Da må man ta ut penger i form av lønn for å dekke dette. På lønn legges arbeidsgiveravgift og av lønnen trekkes det skatt. De 100.000 man satte inn kan tas ut, men ca. halvparten forsvinner bort i arbeidsgiveravgift og skatt på lønn.

Det betyr at de 100.000 som man kunne brukt til å holde skuta flytende i 3-6mnd, plutselig reduseres til 1-2 mnd. Ta med i betraktningen at man også betaler en registreringsavgift, samt kostnader til revisor blir det ikke mye igjen.

I utgangspunktet er da alternativet et enkeltmannsforetak. Det er en grei løsning, men har noen vesentlige ulemper. Man hefter fullt og helt med sin privatøkonomi, man får ikke sykepenger ved sykdom, man får ikke arbeidsledighetstrygd hvis selskapet ikke går rundt.

Mange har derfor latt seg lokke av et smutthull som har åpnet seg. Start et selskap i et annet EU land, og opprett et NUF. NUF er en forkortelse for Norsk avdeling av Utenlands Foretak. Med et NUF kan man etablere et selskap i f.eks England uten å bruke store summer på registrering og så etablerer man et datterselskap I Norge uten at det koster noe. Dermed får man alle rettighetene som ved et AS, uten forpliktelsene.

Høres det for godt ut til å være sant? Ja, men det er faktisk sant. Allikevel er jeg ikke begeistret for dette. Myndighetene burde legge forholdene til rette istedenfor å stilltiende akseptere at grunderne starter slike NUF. Jeg liker ikke smutthull, og hvis man lever i et smutthull må man gjerne ta konsekvensen av det. F.eks. tror jeg nok at endel av myndighetenes apparat vil bli ekstra nysgjerrige på dette etterhvert. Pengene man sparte på registrering tapes fort hvis skattemundighetene mistenker deg for skatteunndragelse. Selv om du skulle være aldri så redelig, så vil det påløpe seg kostnader i en slik sak, og da spørs det om det er verdt det.

Et annet element ligger i offentlige støtteordninger. Selv har jeg mottatt etableringsstipend fra SnD (nå Innovasjon Norge). Nå tror jeg ikke at jeg kommer til å søke om så mye mer, men hvis jeg gjør det tror jeg ikke at et NUF er tingen.

Selv valgte jeg tilslutt å kjøre et enkeltmannsforetak, selv om mange jeg kjenner har satset på NUF og er fornøyd med det.

Stor laptop og liten desktop

Jeg tror mine preferanser for datamaskiner skiller seg litt fra flertallet. De fleste foretrekker en laptop som er så liten som mulig slik at den er lett å ta med seg. Den skal jo være bærbar. Om ikke flertallet, så er det i hvertfall mange som foretrekker en stor desktop, gjerne et tower, slik at de har store utbyggingsmuligheter.

Selv foretrekker jeg å ha en så stor laptop som mulig. Akkurat nå har jeg en HP zd7000 med 17′ wide-screen skjerm og numerisk tastatur på siden. Hvor mye den veier er jeg ikke sikker på, men den får i hvertfall ikke plass i mange standard bærevesker. Maskinen har en nydelig skjerm og den gir god lyd gjennom harman/kardon systemet. Ytelsen er desverre svært skuffende. Når jeg kjøpte denne maskinen var jeg egentlig ute etter en desktop. Jeg ville ha en som var lett å programmere på samtidig som at den ikke var så stor at det var håpløst å ta den med seg. Derfor tenkte jeg meg en liten desktop, som f.eks. en Shuttle. Nå hadde de ikke det inne og da ble det til at jeg kjøpte denne store laptop’n.

En liten desktop er foredlaktig når man tar den med seg og fordi den ikke opptar for mye plass. Hvis man har en liten Shuttle boks får den lett plass i en bag, og man kan jo benytte skjerm og tastatus der mans etter seg. De fleste har jo litt til overs av sånt utstyr, og hvis man er ute i jobb sammenheng vil det som regel være en ledig plass med PC man setter seg på. Da er det bare å koble ut den eksisterende maskinen og plugge inn sin egen.

Det jeg til syvende og sist vil ha er en desktop bygd som en laptop. Det vil si en maskin bygd med stasjonære komponenter som f.eks harddisk med 10.000 omdreininger og minst 8MB cache, stasjonære minnebrikker som ikke blir uhorvelig dyrt å oppgradere til 2GB. Prosessoren er i mine øyne ikke så farlig, for de er stort sett raske nok nå. I og med at jeg ikke spiller så mye så er det heller ikke så viktig for meg med et rått skjermkort. Samtidig vil jeg ha det som en alt-i-ett løsning med skjerm som klappes ned som på en laptop. Når jeg kjøpte min HP var det fordi dette var det nærmeste jeg fant. Desverre er ikke denne maskinen god nok.

Ringenes herre som animasjonsfilm?

I går var jeg på kino med familien for å se “Robotene”, og i forrige uke kjøpte jeg “De Utrolige” på DVD. Med tidligere filmer som “Toy Story”, “Shrek”, “Ice Age” og “Final Fantasy” er det nå klart at det kun er talentet og en liten pengesekk det står på. Den nødvendige størrelsen på pengesekken vil nok også reduseres mye og raskt, da det har gått fort med alle nye teknologier hvor datamaskiner er involvert.

Selv om Peter Jackson’s Ringenes Herre var både lang og bra, så var det allikevel mye som ble fjernet i forhold til bøkene. En animasjonsfilm, eventuelt en serie vil kunne inneholde mye som måtte utelates.

Det ville blitt som å hoppe etter Wirkola, og potensialet for en nedtur er helt klart tilstede. Samtidig så er det mye med ringenes herre som ville egnet seg godt for en animasjonsfilm: Det er mange dyre kulisser, mange fantasivesner og det inneholder ikke så rent lite magi. Ringenes herre var jo også proppfull av datagenererte animasjonseffekter. Bare tenk på de dataanimerte storslagene.

I en animert utgave av ringenes herre ville det ikke vært påkrevd med figurer som så helt menneskelige ut. Storien er tross alt det viktigste, og få historier har en så god story som Ringenes herre.

Hvem skulle i såfall lagd denne animasjonsutgaven? Jeg tviler på at Hollywood ville gjort et forsøk bare noen år etter Jackson. Da ville det vil i såfall blitt som en heller patetisk oppfølger. Selv tror jeg det må komme fra noen i spillindustrien. De har jo mer enn nok av kunnskap om emnet.

Når kan vi forvente dette? Kanskje aldri. Det vil nok ta noen år før noen hadde bestemt seg for å gi seg ut på et sånt prosjekt, og så ville det tatt noen år å ferdigstille det. Med tanke på hvor fort utviklingen går så ville det kanskje vært relativt billig å begynne å lage dette om 3-5 år. Da ville avstanden til Jackson vært stor nok til at interessen ville blomstret frem igjen. Så kanskje vi får se en animasjonsutgave en gang mellom 2010-2015?

Jeg vil ha en iPod

Den siste uken har jeg latt meg fascinere av Podcasting. Enkelt fortalt er det et radioprogram lagret i mp3 som lastes ned på regelmessig basis ved hjelp av RSS og BitTorrent.

Med Podcasting kan man lytte til programmer når det passer, og det er også enkelt å lage sitt eget program. Spesiellt kan det være alright å høre på det når man er på veil til eller fra jobb. Selv bruker jeg foreløpig bare PC’n når jeg hører på, men i dag var jeg i butikken og tittet på en iPod Mini med 4GB harddisk.

Selv om Podcasting har fått sitt navn fra iPod, trenger man ikke Apple’s MP3 spiller. En hvilken som helst MP3 spiller kan benyttes, og jeg har da også en 128MB flash basert spiller fra en eller annen leverandør. Når jeg allikevel har lyst på en iPod Mini fra Apple så har det litt med trend og hardisk størrelse å gjøre. Jeg har rett og slett lyst på den spilleren som fikk Podcasting til å ta av. 128MB er kanskje nok for sanger, men når man laster ned hele programmer i god kvalitet blir de fort 20-30MB. Da er det godt å ha plass til litt mer.

En iPod Mini koster nå ca. 2.000kr. Egentlig en grei sum, men jeg tror jeg venter litt allikevel. Før sommeren satser jeg på å kjøpe en ny mobil, og selv om jeg tror MP3 funksjonaliteten blir litt begrenset vil jeg gjerne vurdere den først.